Med favoritter i alle våre naboland fra Lisa Lystam Family Band i Sverige, Micke Bjorklof & Blue Strip i Finland og Thorbjørn ­Risager i Danmark så er det bare naturlig å lete også på Island. Og hos sagafolket, våre naboer som jakter vågehval slik som oss nordmenn, og som vel de eneste i verden bortsett fra japanerne, finner vi Tholly’s Sacred Blues Band. Og du har kanskje ikke hørt om dem før, men gitaristen kjenner du fra det høyt elskede jazz/funk/fusion og prog-bandet Mezzoforte. Bandet som spilte på Kongsberg Jazzfestival for seks år siden, og som er kjent for sin høye kvalitet musikalsk og instrumentalt. 
Tholly’s Sacred Blues Band ble startet tilbake i 2003 og har vært en vital del av bluesmiljøet på Island siden da. I 2014 fikk de med seg Mezzoforte-gitaristen Fridrik Karlsson. Han levde sitt liv i London i mange år og var ikke bare med i Mezzoforte, men var også Andrew Lloyd Webbers høyt betrodde gitarist til alle de store musikalene han satte opp. Og i store konkurranser som X-Factor og Britain’s Got ­Talent var det Fridrik de snudde seg mot for musikalsk arrangement på gitar, så dette er en sjeldent profesjonell og god gitarist. Men har han bluesen i seg?
Du trenger ikke å spille så langt inn på denne CD-utgivelsen før du skjønner at det har han virkelig. På låta «Shake it off» gnistrer hans gitararbeid med en klar og fin lyd og samtidig levende og free spirit som i bluesen. Du hører ganske umiddelbart at dette er en gitarist fra øverste hylle, og han løfter et allerede kompetent klassisk bluesband som har holdt på i 20 år nå.
Plata åpner med en coverversjon av Howlin’ Wolfs «Who will be next» fra 1955. Ikke noe dumt sted å starte om man skal overbevise om sine intensjoner og røtter i bluesen. Det sparker i rytme­seksjonen, hviner i blåserrekka og saks-soloen, og etter hvert virvler sologitaren til Fridrik inn som en maestro ala David Gilmour eller Snowy White. 
Vokalisten Tholly Rosmunds har litt av vår egen Marianne Antonsens kraft og fylde og er helt klart bygget for å løfte taket på bluesklubbene på og utenfor Island. 
Bandet gjør også Mahalia Jacksons «Every time I feel the spirit» fra 1961, så du skjønner at de også har gospel og soul-følelsen i sin blues og er inspirert av sanger som ikke akkurat er gårsdagens blues. Men de har skrevet de fleste sangene sine selv. De låter litt som norske bluesband gjorde på 80/90-tallet stilmessig, men dette er verdt å sjekke ut!