Søk
Søkeresultat
En stor ildsjel har forlatt oss
Gøran Stensrud forlot oss 19. februar etter lengre tids sjukdom. Gøran gjorde seg bemerket som en av de aller fremste ildsjelene i det norske bluesmiljøet. Alle visste hvem humørsprederen "Bluesmunken" var, og selv var han på fornavn med bluesartister og bluesfolk over hele verden.
En stor kveld med Bonnie Raitt
Oslo Konserthus var utsolgt på sankthansaften da Bonnie Raitt igjen besøkte byen. Hennes meriterte pianist Jon Cleary inntok scenen for en halvtimes soloopptreden med sin gumbo av New Orleans rhythm & blues før americana-dronningen kom på.
En strålende historieforteller
KRIS KRISTOFFERSON - Live At Gilley’s – Pasadena TX, Sept. 15, 1981
En svak tommel opp
Gode, gamle britiske Savoy Brown. Et av de ikoniske blues/rock-bandene fra slutten av 60-tallet og det meste av 70-tallet, som har holdt det gående fra Kim Simmonds base i USA i alle år etterpå med varierende kvalitet. Men aldri dårlig.
Dette nyeste albumet, rykende ferskt av året, markerer mer enn 50 år som band. Imponerende i seg selv. Men det er nok bare Kim Simmonds som fortsatt er med siden begynnelsen. Dette albumet har veldig mye JJ Cale- og ZZ Top-influenser. «Don’t hang me out to dry» og «Payback time” er som en miks mellom de to med Cales røffe countryblues som en ørkenenes singer/songwriter og ZZ Tops rå Texas-blues. Spesielt gitarbruken minner om ZZ Top, etter at Kim Simmonds mer eller mindre har rukket å bli mer amerikaner enn brite. Hør bare gitarriffene på «Conjure rhythm»!
JJ Cales singer/songwriter-attityde kommer frem på flere av låtene. Spesielt på «Wearing thin». På en bra måte. Og skal vi først namedroppe alle influenser vi finner på dette albumet – som er helt ok men heller ikke mer – så må vi trekke frem «Hang in tough». Som en miks av en rå Hound Dog Taylor og americana-mester John Hiatt. Meget bra!
Savoy Brown i dag er selvsagt et helt annet band enn det var på 60/70-tallet, men de ligner litt på seg selv og sin britiske bluesrock på et par-tre låter. «Neighborhood blues» og balladen «Selfish world». Mange sannheter i teksten på sistnevnte, så en svak tommel opp for Kim Simmonds og Savoy Brown.